Jevnaker Bondelag
Norges Bondelag har til formål å samle alle som er, eller kjenner seg knyttet til bondeyrket, fremme felles saker, trygge landbruket og ivareta bygdenes økonomiske, sosiale og kulturelle interesser.
NORGES BONDELAG er partipolitisk nøytralt og skal ikke yte økonomisk støtte til eller ta imot økonomisk støtte fra politiske partier. Norges Bondelag bygger på nasjonal og kristen grunn.
JEVNAKER BONDELAG - HISTORIE
«Hadeland landboforening blev stiftet under et dyrskue på Gran den i 1862 og omfattet hele Hadeland. Så vidt man vet var dette den første faglige jordbrukeroganisasjon over disse bygder. Foreningens hovedoppgave var å arbeide for forbedring av bygdenes febestand, men den tok jo også op andre oppgaver.»
Det var på Granavollen den 14. september i 1862 at det nevnte dyrskuet ble arrangert, og forløperen til det vi i dag kjenner som det lokale bondelaget ble dannet.
Hadeland landboforening la særlig vekt på å fremme storfeavlen blant annet ved innkjøp av avlsokser av ayrshire-rasen. Videre ble det arbeidet for bedre og mer rasjonelt fjøsstell, det ble arrangert husdyrutstillinger, og i 1864 ble det arrangert premiepløying. Det skal ha vært en avdeling for Gran og en for Jevnaker.
I det første styret var blant annet Overretssakfører og Stortingsrepresentant Michael Andreas Hammer Breien på Hauger i Jevnaker, løyntnant E. Mostue på Subne i Lunner og proprietær Peder Gullen på Gullen i Jevnaker. Dette var på en tid der Lunner og Jevnaker var samme kommune, og således var de nevnte karer «våre karer» i oppstartsstyret.
Foreningens aktivitet dabbet av utover 1870-årene, og i 1880-årene dannes de mer lokale Landboforeningene, som senere er kalt Landmandsforening, Landmannslag og til slutt Bondelag.
Jevnaker stiftet sin lokale landbruksforening i 1880 og Gran i 1882, Lunner Landboforening ble stiftet på Kalvsjø 26. april 1884, men denne levde en begrenset tid. Lunner Landmandsforening ble derfor stiftet som ny forening på Solvang den 4. mai i 1902. Brandbu stiftet egen landbruksforening i 1907. Det er disse foreningene vi i dag kjenner som Brandbu Bondelag, Gran Bondelag, Jevnaker Bondelag og Lunner Bondelag.
Bautaen til Overretssakfører og Stortingsrepresentant Michael Andreas Hammer Breien er pyntet til fest i anledning Hadeland landboforenings 160 årsdag i 2022.
BØNDERNES HUS
Jevnaker bygdeungdomslag og Jevnaker bondelag eier og drifter forsamlingslokalet Bøndernes hus i felleskap.
Bøndernes Hus har siden 1936 vært "Jevnaker Storstue & Kulturhus". Drevet og utviklet med og på dugnad og idealisme.
Ønsker du å leie ei storstue til ditt arrangement?
Kontakt: 91862686/oyvind_sogn@hotmail.com
Sjekk ut Bøndernes hus på Facebook
MATKLOKKENE RINGER
Påskeaften 17:00 til 17:10
Pinseaften 17:00 til 17:10
Juleaften 17:00 til 17:10
Andre anledninger man kan høre klokka ringe er ved gjestebud, amerikabesøk, dåp, konfirmasjon, bryllup eller begravelse.
HISTORIE OG TRADISJON OMKRING MATKLOKKA
Opprinnelse
Man regner med at opprinnelsen til matklokkene/gardsklokkene har vært kirkeklokkene, og at vi fra den kristne trua har tatt klokkene med oss til gards. Historia om hvordan klokkene ble til er mange, og det kan nevnes modeller som blåklokka og sammensmidde jernplater. Alt på et tidlig stadium har de gamle bronsestøperne funnet ut at en vase eller ei skål i støpt bronse gav fra seg en kraftig, klar og vakker klang. Den eldste støpte bronseklokka som til nå er funnet er bare 8 cm høg og har en sylindrisk form. Den vart gravd fram i Asyria, og alderen er satt til om lag 3000 år. Klokkestøpingen sin vogge er Asia, og trolig har den funnet veien til Norge via Nord-Afrika. Det skal være biskop Ansgar som innførte kirkens klokketradisjon her i Norden på begynnelsen av 700-tallet.
Skikken med matklokker ser ut til å ha kommet til Oppland omkring 1800. Den eldste er datert 1769, og er å finne i Etnedal. De fleste klokkene her i fylket er produsert og tatt i bruk mellom år 1800 og 1920. Etter dette er det sjeldnere med nye klokker.
Funksjon og bruk
Klokkene hadde til oppgave å kalle folk sammen. På store garder med mange arbeidsfolk var dette en enkel og grei måte å kalle folk sammen på. Mest var det til måltid at klokkene ble brukt. Vanligvis var det fire måltider om dagen, og om sommeren kunne det være fem. Måltider og mat varierte fra bygd til bygd og fra gard til gard. Det vart også ringt ut igjen fra måltidene. På garder hvor det ikke var egen klokke, fulgte man ringingen på nabogarden.
Gardsklokkene, i likhet med kirkeklokkene, har også hatt til funksjon å varsle om krig, ulykker og brann. Noen steder ble òg en spesiell måte å ringe på brukt for å tilkalle dyrlegen. Høytidsringing var òg en del i bruk, og det var jul, påske og pinseaften som ringtes inn samtidig med kirka. Klokkeklang kunne også noen steder bety liv eller død. Det ble mange bruksmåter, og det ble med tida forskjellige måter å ringe på så man kunne skille budskapene fra hverandre. Uregelmessig ringing skal derfor meldes fra til lensmannen, så det ikke oppstår misoppfattede situasjoner.
Prisen på ei god matklokke kunne være 40–50 daler – eller verdien av tre til fem kyr.
I dag brukes også klokkene flere plasser i forbindelse med gjestebud, amerikabesøk, dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse.
Plassering av klokkene
Mange kaller gardsklokkene for ”stabbursklokker”. Men det var ikke alltid at klokkene vart plassert på stabburet. Ikke alltid vart klokkene plassert i klokketårn heller. Klokkene kunne henge under låvebrua, oppunder mønet, i tårn på låvetak, eldhustak, drengstuetak, stalltak og våningshustak. Når både stall, låve, drengstue og eldhus var overflødige på garden ble klokkene gjerne solgt eller flyttet over på stabburstaket, siden stabburene har fått bli stående rundt om på gardene.
Slutt og stille
Det er flere teorier på hvorfor klokkeringinga ebbet ut. Men hovedgrunnen bør være grei å forstå – ”det ble til slutt ingen å ringe på”. Industrialiseringa utover 1900-tallet bar med seg armbåndsur og traktor, og behovet for arbeidsfolk minket. Dette medførte at behovet for ringingen ble borte, og de fleste klokkene har hengt stille (i arbeidets medføre) siden begynnelsen på 1970. Høytidsringingen har til tross for dette fortsatt flere steder, og brannvarsling er òg noe som henger igjen.
